I 2007 var det bred politisk enighet om å bygge et nytt kulturhus. Kristiansund bystyre vedtok i 2009 å søke om å få realisert et Opera- og kulturhus på Kongens plass.
Det nyopprettede Kongens Plass Eiendom AS, som var eid 50 % av Kristiansund kommune og 50 % av FG Eiendom AS, arrangerte formelt en internasjonal plan- og designkonkurranse i 2009.
44 team sendte inn sine forslag og 5 team ble valgt ut til å delta i konkurransen. I 2010 vant C.F. Møller architects, i samarbeid med ingeniørene COWI og Buro Happold, samt AIX på Sceneteknikk og Gade Mortensen med akustikk, med forslaget Kulturkvartalet.
Her får du et lite innblikk i juryens tanker om konkurransen og vinnerforslaget, hvordan arkitektene kom frem til forslaget og hvorfor det er endret til å se ut slik det gjorde til den endelige søknaden til Kulturdepartementet i 2019, da prosjektet fikk statlig støtte.
Plassering av bygget
Daværende ordfører Per Kristian Øyen satt som leder for gruppen som skulle følge konkurransen og velge ut en vinner. Gruppen besto av Knut Olsen (daglig leder FG Eiendom AS), Asbjørn Jordahl (leder fast byggekomité og medlem av plan- og bygningsrådet), Ragnhild Helseth (leder av komité 1 - barnehage, skole og kultur), Sivilarkitekt Marita K. Spånberg (bygningssjefens kontor, Kristiansund kommune), Sivilarkitekt MNAL Per Christian Brynildsen (Medplan AS, utnevnt av Norske arkitekters landsforbund), Sivilarkitekt MNAL Henrik Lundberg (KAP AS, også utnevnt av NAL), Jurysekretær Sivilarkitekt MNAL Hilde Bøkestad (Asplan VIAK AS).
Om valg av plasseringen av det nye huset på Kongens Plass sa gruppa:
Tomta ligger i en kompleks bysituasjon. Den byplanmessige situasjonen er nært knyttet til prinsippene i Sverre Pedersens byplan, som lå til grunn for gjenoppbyggingen av byen etter 2. verdenskrig. Planen har et kraftfullt bymessig grep som danner rammen om prosjektområdet. I sør ligger Kongens Plass som ble etablert som byens hovedtorg flankert av byens sentrale bygg.
Mot vest ligger et frodig parkbelte som danner et romlig sammenbindende element for den karakteristiske Kirklandet kirke tegnet av arkitekt Odd Østby i 1964, den gamle ærverdige murbygningen Festiviteten og prosjektområdet.
Deltagerne i konkurransen ble oppfordret til å utvikle idéer og se sammenhenger til byen. I tillegg måtte de fem utvalgte teamene løse praktiske utfordringer for prosjektområdet:
- Hvordan sikre henvendelse både mot Kongens Plass i sør og Skolegata i nord.
- Hvordan innlemme de to eksisterende bygningene i det nye anlegget.
- Hvordan håndtere høydeforskjeller på tomt og i eksisterende bygg.
- Hvordan forholde seg til omkringliggende bybebyggelse.
- Hvordan løse serviceadkomst og innganger, og skape et godt samspill mellom bygningsanlegget og uteområdene omkring.
Et viktig argument for å lokalisere et nytt Opera- og kulturhus på dette stedet, er at man i tillegg til nærheten til Festiviteten, ser muligheten for å skape ny vitalitet i et område av byen som i dag mangler intensitet og aktivitet.
Prosjektets ambisjon
Juryen la også vekt på høy arkitektonisk kvalitet, hensyn til verneverdig bebyggelse, høy teknisk kvalitet med gode akustiske forhold, god logistikk og intern flyt, åpenhet for brukerne, god funksjon av rom, bærekraftig profil med miljøvennlig materialbruk og energieffektive løsninger, samt ivareta hensynet til universell utforming. Dette gjaldt helt ned på detaljnivå, og hensynet til å kunne trille en pauke gjennom gangene med en viss letthet!
Juryen skrev i 2010: ‘
Det er et sterkt ønske fra brukere og byens borgere at anlegget skal bli ”ei kulturell maurtue” midt i byen. De ulike prosjektene avspeiler ulike oppfatninger av hva som skal til for å skape dette ”livet”.
For å svare ut disse problemstillingene kom C.F. Møller med forslaget Kulturkvartalet. Prosjektets ambisjon er å skape et godt integrert og lavmælt signalbygg som føyer seg etter, men også tilfører noe nytt til Kristiansunds korte men rike arkitekturtradisjon. Det skal være et levende sentralt og viktig bygg for Kristiansund by og for regionen. Operasalen som blir det pulserende hjertet og forbinder ny og gammel arkitektur til et levende kreativt miljø, blir en bærende ide som forankrer hele prosjektet.
Vinneren
CF Møller vant konkurransen med Kulturkvartalet. Kulturkvartalet er utformet som byens neste kulturknutepunkt. Det er en samlokalisering av ulike kulturelle institusjoner som vil skape liv i gatemiljøet og en ny urban møteplass for befolkningen. Det nye opera-, museum og kulturhuset skal implementere og aktivere to av byens viktigste landemerker: Folkets hus og Langveien ungdomsskole. Disse byggene har vært toneangivende for den nye bygningens utforming. CF Møllers skriver at bevaring og renovasjon av Folkets hus og Langveien ungdomsskole var en grunnleggende del av Kulturkvartalet:
Selve operaen ligger i nybygget og blir bokstavelig talt hjertet av bygningskomplekset. Ved å utnytte tomten riktig og la operasalen følge terrenget brytes operahusets størrelse ned og selve bygningsvolumet blir lavere og integreres i bylandskapet. Foajéen ligger som en fordypning mellom operasalen og den bevarte delen av Langveien ungdomsskole. Foajeen blir da et større indre rom hvor man kan se sammenhengen mellom eksisterende og nytt bygg. I tillegg til den ærverdige Operaen i Kristiansund (OIK) skal Kulturkvartalet omfatte Nordmøre museum (SNM), Kristiansund bibliotek og Kristiansund kulturskole, samt en museumsbutikk og kafé. Kulturkvartalet samlokaliserer disse aktørene og fletter de sammen til et kreativt og dynamisk miljø rundt operaens hovedsal.
Tilstøtende gater og plasser vil oppgraderes for å oppnå gode, vitale byrom. Gjennom en delvis transparent fasade tilgjengeliggjør og eksponerer bygningen innholdet. Dette skaper samspill mellom anlegget og tilliggende uterom, og Kulturkvatalet blir et levende byrom som knytter bygget til gågater, plasser og park.
Svaret på et nasjonalt problem
Siden konkurransen og frem til i dag har et nytt opera-, museum og kulturhus i Kristiansund vært under planlegging i over et tiår. Prosjektet tatt høyde for politiske avgjørelser og økonomiske hensyn. Fire veletablerte profesjonelle kulturleverandører utgjør i dag selve bærebjelken i kulturlivet i Kristiansund og på Nordmøre. To av disse er nasjonale og regionale satsinger; Operaen i Kristiansund AS og Stiftelsen Nordmøre Museum. Ingen av disse har per i dag egnede lokaler til å kunne utøve sin virksomhet, og klarer dermed ikke å være de kulturleverandørene og utviklingsaktørene som myndighetene ønsker og forventer at de skal være. De to andre aktørene i huset er Kristiansund bibliotek og Kristiansund kulturskole. Disse aktørene, med med åpningstider fra 07:00 til 23:00, vil sørge for at huset blir et nøytralt rom, åpent for alle grupper, på tvers av generasjoner, livsstil, kulturell og etnisk bakgrunn.
Kultursjef Eigunn Stav Sætre har vært prosjektleder mellom 2014 og 2020, før hun overlot jobben til Hamsto etter at prosjektet ble fullfinansiert. Stav Sætre sier om prosjektet:
Vi vil med dette prosjektet løse et nasjonalt problem og svare på en regional utfordring gjennom å tilrettelegge for at opera og museum endelig kan produsere og prestere til det beste for publikum og fylle sin funksjon som samfunnsutviklere.
Samtidig sørger prosjektet for at nasjonale kulturinstitusjoner endelig kan bli nettopp det, ved å etablere en kulturell infrastruktur som lar dem sette opp produksjoner og drive aktivitet også her i regionen. Og ikke minst; vi vil starte revitaliseringen av Norges mest særegne gjenreisningsby, gjennom rehabilitering, nybygg og etableringen av gode byrom for alle.
Nedskallering
I forbindelse med Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2019, fikk Kristiansund kommune tildelt kr. 5 mill. for revidering av opera-, museum og kulturhuset. Prosjektets bruttoareal ble redusert med over 30%, slik at prosjektet per i dag er på ca 10.000 m2. Dette ble gjort uten at det går utover logistikk og funksjonalitet. Forbedringspotensialet har ligget i økt sambruk mellom institusjonene og omrokkering av arealer, samt fjerning av areal som følge av dette.
Langveien Skole, ble bygget i 1924, er en av de få bygninger som sto igjen i sentrum av Kristiansund etter bombingen i april i 1940 og Folkets hus er et resultat av gjenreisningen. Det reviderte Kulturkvartalet binder fremdeles disse to epokene sammen og setter denne historien på visning ved å verken være stilmessig bundet til det ene eller det andre huset, men ved å knytte dem sammen med en abstrakt ikke-figurativ fasade.
Det nye huset fortsetter gjenreisningsprosjektet i Kristiansund, som har ligget i dvale siden 70-tallet. Kristiansund Opera og Ballett, Symfonikerne, Kulturskolen, Nordmøre Museum og Kristiansund Bibliotek tar i bruk de eksisterende husene og det nye mellomrommet, aktiverer de omkringliggende gate og plassrom og revitaliserer Kristiansund Sentrum. - Christian Dahle, CF Møller
Målsetningen med mulighetsstudien som kom som følge av Kulturdepartementets tildeling var å avklare om prosjektet kunne nedskaleres tilstrekkelig uten å kompromisse på nødvendig funksjonalitet og kvalitet i bygget. I juryens bedømmelse fra 2010 skriver de at konseptet er godt forankret og at prosjektet er robust for endringer. Tross endringer har bevaring av de arkitektoniske kvalitetene stått sentralt hos alle involverte, og konseptet er fremdeles godt forankret. Kulturkvartalet svarer i 2020 på juryens beslutning og beviser at prosjektet er fleksibelt, og at prosjektet er robust. Kulturkvartalet blir et sentrum for multikulturell vekst og sosial aktivitet – et symbol for byen og en identitetsbærer for regionen hvor arkitekturen skaper rammen rundt kunsten.
